Dato: 
25. februar 2010

..for hestene gjør det noe med oss som steller med dem. Tombola har fått støpt opp hoven sin og må stå inne på dagtid for at hoven skal tørke opp. Det er trasig å se han innesperret -han sliter jo med klaustrofobien sin. Vi har lagt alt til rette for å lette tiden inne, men jeg føler ofte at det ikke er nok. Hadde jeg bare kunne forklart Tombola at dette er midlertidig og til hannes eget beste, så ville det lettet hjertet mitt mye! Men han blir like lei seg hver morgen når jeg stenger han inne. Samtidig blir hannes historie blir så uviktig og ikke så farlig når man opplever andre hester historie..

Vi har i natt besøk av en nydelig, 4 års kaldblods som hadde et stygt møte med en bil. Han står ikke på foten og er tydelig smertepåvirket. Hesten er ung og har hele livet foran seg -så skjer dette. Da er livet urettferdig mot dem!

Ellers går tiden med til å bære vann og mat. Kulda gjør ting litt mer slitsomt, men det er jo straks vår! Ser ut til at vi klarer å redusere antall ponnier straks, selv om det ikke egentlig er mitt ønske. Men må man, så må man.. De kommer vel tilbake igjen etterhvert :)